Da var tidene kommet. Tidene har henrullet. Flight skal følge flighters gang. Aldri forstummer, den høylydte speaker, på tidenes første to-dagers.
To runder på lørdagen og en tredje finalerunde på søndagen.
1.juli 2023 var den femte utgaven av KP-Open endelig i gang. 2 dager med frisbee, birdies og trær.
Værmeldingen var faretruende, men rengværet holdt seg unna helt til matpausen var over. Da fikk de 85 deltagerne en ny utfordring. Tørre disker og hender. Det er en del av gamet det også. det så ut som de rutinerte taklet akkurat det best. Og da dagen var over hadde det utkrystallisert seg ganske klare medaljekandidater i de fleste klasser.
Hos juniorene så det ut til å bli en kamp mellom våre egne menn Trond Rasmussen 16 og Henning Førland 15, men fra Sandes kom det også en 14 åring som hadde skumle hensikter. Sammen med de 9 andre juniorene utgjorde de den nest største klassen i helga.
I Grandmaster (+50) hadde Even Jørgensen og Kenneth Myhre virkelig satt på plass formspilleren Roar Bakken, og vi var i realiteten ikke helt i nærheten av medalje her. Rune Kvåvik innehadde den siste podieplassen etter dag 1, men var på skuddhold for Roar og et par andre. Hele 9 mann var påmeldt i denne klassen.
I master (+40 ) hadde til slutt bare 6 deltagere etter mannefall de siste dagene før det smalt. Her var det Espen Larsen uten punktum som satte tona og lagde lyd i pipa med meget bra spill, som hadde holdt til leadcard i Open om han hadde spilt der. Espen stod for den eneste Acen i turneringa (hull 11), men siden han ikke hadde spandert på seg 10 kr i potten går den videre til ukesgolfen på onsdag. Bak ham var det derimot mer åpent, og Kenneth Enoksen, som skal representere Norge i Master VM, hadde los på Larsen med kun 4 kast bak. Mens de 4 andre var på plussida og var veldig jevne om den siste medaljen.
Så var det den gledelige dameklassen. Med 3 deltagere hadde vi en skikkelig fight der for en gangs skyld. Men også her så mye avgjort ut etter dag 1, hvor Åse Margrethe Ourum hadde et skikkelig godt grep på de 2 andre om seieren. Blant annet med en råsterk par (4) på hål 9, som snitta dagen på 5.3. Mens Pernille og Yngvild kjempet tett om sølvet.
Openklassen derimot inneholdt hele 53 deltagere og her ble det som navnet tilsa vidåpent. På finalekortet på søndagen fant vi til slutt en ganske stor overraskelse på 4.plassen, hvor en strålende andrerunde sendte Viktor Vågestad med blant de store gutta. Der hadde også fjorårsvinner Stian Sundnes vært, hadde det bare ikke vært for en senebetennelse etter arbeid uka før og hardkjør på forehanden hans i NM (4. plass!) og Eurotouren i Krokhol. Etter hål 11 og en birdie måtte han gråtkvalt innse at dette ikke ville gå lenger. Drømmen om å avslutte og toppe en strålende sesong som førstemann med 2 bøtter Konsmoparken ble knust. Veldig synd for Stian, som på forhånd var utpekt som favoritt. Nå var det vidåpent.
I første runde fikk vi en fantastisk eagle igjen på hål 10. Da Benny vant i 2021 var det en eagle fra 40 meter som nok snudde det i hans favør. Og selv om det var tidlig for Geir Atle Degermann, så så alt ut til å gli for ham da han ledet etter runde 1.
Andrerunden ble derimot tyngre for ham, og da han endte den på +1, men de 4 andre lå på -6, -7, -8 og -7 var han ute av medaljekampen dessverre.
Dermed dreide det seg om foreløpig leder av årets Norges Cup og mannen som nylig spilte på chasecard i Krokhol bak Paul Mcbeth, Mathias Josdal. Det handla om banedesigner og ultralokalhelt Pål Nepstad som hadde motsatt formutvikling som Josdal. Han hadde vært direkte svak i ukene før KP Open, mye grunnet en ubelelig skade han dro på sei under norges cupen i Hestehagen i vår. Så var det ringreven Yngve Mæland fra Sandnes da. Den mest rutinerte av dem og plutselig absolutt en trussel for de to første kameratene.
Og for en finale det ble. De som fulgte vår livesending vet hva som skjedde, så vi skal ikke gå helt i detalj her. Annet enn at Pål og Mathias fulgte hverandre tett som to tette og ei badehette. Begge startet shaky på hål 1 og havnet i OB bekken begge to og tok en bogey. Da Yngve satte en flott birdie var han plutselig helt i ryggen på dem han også. Yngve holdt trøkket oppe og kjørte på med 4 av 4 birdies på starthullene. Pål svarte med birdie på hull 2 og 3, mens marhias dro på seg nok en bogey på hull 3. Dermed sto Pål, Mathias og Yngve, dønn likt på -12 etter 5 spilte hull i finalerunda!
Dessverre for Yngve forsvant han igjen på den provisoriske 8B. En helt makaber par 4, med OB og en grusom hard 90 grader fra Utkastet.
Derfra og ut handlet det om Pål McNepstad og Mathias Josimar Josdal.
Og det store publikummet som fulgte meget interessert med rundt løypa var relativt enige. Nå fortjente hjemmehelten den majestetiske pokalen.
Men et uheldig tre som flytta seg i veien for den knallharde forehanden til Pål gjorde at Mathias stjal et kast til på hål 9, og hadde skaffet seg en luke på 2 kast nå.
På øya på 11 tok Pål det tilbake og var igjen et poeng bak med en fin birdie, før Josdal fiksa birdie på 12 med Pål på par.
Så var de skygger til det var tid for Amazonas, eller hål 15 som det heter. Josdal parkerer det relativt enkle hålet, mens Pål havna på den farlige 9 meteren unna. Denne kurva er i tillegg dobbel så høy som vanlig, så 9 meter er MYE. For mye, og igjen hadde Mathias 2 kast før den nye “The wall of Hekkfjell”. Et hål ingen av dem hadde hatt birdie på så langt i helga. Josdals drive var litt forsiktig men safe og det var tydelig han gikk for paret.
Dessverre ble Pål litt for tøff og smalt i veggen. Dermed fikk han en vanskelig par. Men begge fiksa den biffen.
Så da var det nye hål 17. Dobbel øy og death put. Josdal hadde vært trygg på birdie begge rundene så langt og hadde en tilnærmet perfekt drive selv om han havnet midt mellom 2 trær.
Pål derimot fikk på ny smake smaken av trekvast og ble liggende på 80 meter med trær i skuddlinja. Et gisp gikk gjennom publikum. Til og meg med mor Sissel utbrøt: Der tapte han…
Men Pål, som har bygget banen, og ikke minst designet dette hullet til minste detalj var ikke ferdig. Et aldeles fantastisk innspill så ut til å kunne gå mot en utrolig eagle…
Dessverre falt den brått mot slutten og traff en meter under kurva. Som står på en STEIN. En omdiskutert stein. Debatten har vært om den burde graves ned etter stå som en bauta…. Et lite sekund senere hadde Pål ombestemt seg på den plasseringen. Disken skipper hardt på steinen, og i en vakker bue OVER reklameskiltene i bakkant. OB.
Dermed var det over. Selv om Mathias klarte å bomme på øya han og, og måtte i dropzona. Pål satte paret fra den skumle drop zona, men Josdal valgte å legge opp for å sikre bogey. Dermed hadde han fortsatt to kast ledelse før hål 18.
Og der feide han all tvil av banen med en perfekt drive og parkert på 4 meter.
Slik avgjør en mester det, og Mathias Josdal er vinneren av årets Konsmoparken Open. Gratulerer. Pål tar det sure sølvet for tredje året på rad, mens Ynge tok bronsen til tross for ett tappert forsøk fra Jørgen systad, som prøvde å snike seg inn på pallen med -6 på siste runda.
I dameklassen endte Åse Margrethe Ourom fra Lillesand IL opp med å ta en soleklar seier på +43 totalt, med en kruttsterk første runde på +9. Sølvet sto da mellom venninene fra Sola frisbeegolfklubb. Selv om de var jevnspilte tok Yngvild Sundmann sølvet med en total på +64, og Pernille Monstad Røberg bronsa med en total på +69.
Veldig gøy med en dameklasse! Vi håper det gav medsmak og ikke utenkelig at det blir enda litt mere tilrettelagt for kvinner i 2024.
I juniorklassen tok til slutt 14 år gamle Sebastian L. Ådnanes en klar første plass, med ett kruttsterkt resultat på -8, som hadde holdt til delt 4. plass i Open klassen! Wow, her ser det ut til at Sandnes har nok ett stort talent.
På en klar 2.plass finner vi det 15 år gamle lokale talentet, Henning Førland, som regelrett har stortspilt de siste ukene. Også han imponerer stort på totalt -4 som faktisk ville gitt ham top 10 plassering i Open.
På bronseplass finner vi nok ett lokalt talent som spilte inn et solid resultat på +5, med sin beste runde på par, som var 924 pdga rata.
I Master (40+) hadde ingen sjans til å holde følge med Espen Larsen fra Sandnes selv om finalerunda hans ikke var like sterk som de to første. Men med -6 totalt hadde han 5 kast ned til Kennet Enoksen som landa inn en turnering på -1 totalt. Dette inkluderer klassens hotteste runde på 6 under par. På 3.plass finner nok en rogalending Morten Lerstøl, som spilte to solide runder på par, og en runde han antageligvis ikke er så fornøyd med på +7. Men bronsa kan ingen ta fra ham.
I Grandmaster (50+) endte det med å bli kun ett fattig kast som skulle skille gutta i “To-Horse-racet”. Even Jørgensen fra Ålgård trakk det lengste strået og landet inn et pent resultat på 2 over par på runden, som og ble hans totalscore, med sin sterkeste runde på -3 i runde 1. Kenneth Myhre (Sandnes) spilte tre meget stabile runder på +2, par og +1, men denne ganga holdt det akkuratt ikke helt opp.
En del kast lenger ned finner vi ringreven over alle ringrever, Rune Kvåvik fra Sukkevann Frisbeeklubb, som landa en total på +23, som holdt til å legge Roar Bakken og co bak seg.
CTP i Openklassen ble vunnet på hull 5 av Jørgen Systad. Trond Rasmussen la seg nærmest kurva på hull 12 og tok junior CTPen der. Morten Lerstøl tok felles CTPen for alle masterene på hull 18, og Yngvild Sundmann tok kvinnenes på hull 13.
I finalerunda ble det arrangert “Longest put” på hull 5. Her satt Fredrik Tryfoss en putt i fra gode 20 meter.
Og vipps så var påmeldingsavgiften dekket for denne gjengen.
GRATULERER til alle vinnere, og hjertelig velkommen tilbake til Konsmoparken i 2024!
